Fra selvkritikk til selvmedfølelse – den indre dialogens betydning

Selvkritiske tanker kan føles som en konstant, streng indre stemme som dømmer alt du gjør. "Du er ikke god nok", "ingen liker deg egentlig", "hvordan kunne du være så dum?"

Denne indre kritikeren kan være utmattende og nedbrytende for selvfølelsen. Den kommenterer ikke bare dine handlinger, men angriper ofte selve kjernen av hvem du er som person. Det som gjør denne kritikken særlig skadelig er at den kommer innenfra – fra en del av deg selv – og dermed kan være vanskeligere å forsvare seg mot enn kritikk fra andre.

I terapi jobber vi med å identifisere disse kritiske stemmene og forstå hvilken funksjon de har hatt i livet ditt. Ofte begynte de som beskyttelsesmekanismer – måter å tilpasse seg vanskelige situasjoner på. Kanskje vokste du opp i et miljø der det å være "perfekt" eller å unngå feil var viktig for å få anerkjennelse eller unngå negative reaksjoner? Eller kanskje lærte du at det å kritisere deg selv før andre gjorde det, ga en form for kontroll i situasjoner der du følte deg sårbar?

Vi kan se på selvkritikk som en del av "splittede deler av selvet" – ulike aspekter av din selvopplevelse som ikke er integrert med hverandre. På den ene siden har du den kritiske delen som angriper og dømmer. På den andre siden har du den delen som blir kritisert og som ofte reagerer med skam, skyld eller hjelpeløshet. I terapi jobber vi med å skape dialog mellom disse delene, for å forstå hva den kritiske stemmen egentlig prøver å oppnå eller beskytte.

Det er viktig å forstå at selvkritikken, til tross for dens destruktive natur, ofte har hatt en intensjon om å hjelpe deg – kanskje ved å motivere deg til å prestere bedre, unngå avvisning, eller forberede deg på kritikk fra andre. Men over tid har denne strategien blitt rigid og overdrevet, og fungerer nå mer begrensende enn beskyttende.

Målet er ikke å eliminere disse stemmene, men å utvikle en ny, mer medfølende måte å forholde seg til seg selv på.

Selvmedfølelse handler om å møte seg selv med samme vennlighet og forståelse som du ville vist en god venn. Det innebærer å anerkjenne at lidelse, feil og utilstrekkelighet er en del av den felles menneskelige erfaring – vi er alle ufullkomne og sårbare på ulike måter.

I terapien jobber vi med å utvikle en "medfølende selv-stemme" som kan møte smerten din med forståelse og omsorg, i stedet for å forsterke den med kritikk. Dette innebærer blant annet å lære å gjenkjenne når selvkritikken aktiveres, å forstå hvilke underliggende følelser som trigger den, og å øve på å respondere med vennlighet og aksept heller enn fordømmelse.

Gjennom terapeutiske øvelser lærer du å gjenkjenne selvkritikken når den oppstår, og gradvis erstatte den med en mer støttende og omsorgsfull indre dialog. Dette er ikke en enkel "positiv tenkning"-teknikk, men en dypere prosess der du lærer å kultivere et mer balansert og nyansert forhold til deg selv – et forhold basert på forståelse, aksept og genuin omsorg heller enn streng vurdering og kritikk.

Veien fra selvkritikk til selvmedfølelse er ikke lineær, og det er normalt å oppleve motstand underveis. Den selvkritiske stemmen kan ha vært din følgesvenn i mange år, og det kan føles skummelt eller "egoistisk" å begynne å behandle deg selv med vennlighet. Men med tålmodighet og øvelse kan du gradvis utvikle et mer medfølende forhold til deg selv – et forhold som danner grunnlaget for en sunnere selvfølelse og et rikere, mer autentisk liv.

Skrevet av psykolog Anette Blix Davidsen