Overdrevent høye og perfeksjonistiske standarder
Perfeksjonisme kan defineres som en vedvarende streben etter uoppnåelig fullkommenhet. Mennesker som er perfeksjonister, setter ekstremt høye krav til seg selv og søker alltid å oppnå feilfrie resultater. Dette kan virke som en positiv egenskap, - og kan også være det, men det kan også ha betydelige begrensninger.
Opphav til perfeksjonisme
Perfeksjonisme springer fra en kompleks samling av faktorer, inkludert personlighetstrekk, barndomsopplevelser, samfunnspåvirkning og frykt for å mislykkes. Personlighetstrekk og medfødt temperament kan spille en rolle i dette , spesielt for de med høy samvittighetsfullhet og frykt for feil. Videre vil barndomsopplevelser og oppvekstmiljø også ha mye å si for perfeksjonistiske holdninger. Familier som verdsetter høye prestasjoner kan skape en atmosfære der feil ikke tolereres. Eksempelvis kan en person som vokste opp i et miljø med konstante krav til perfeksjon, slite med å opprettholde urealistiske mål og selvverd.
Samfunnspåvirkning spiller også en vesentlig rolle i forsterkning av perfeksjonisme. Sosiale medier understreker suksess og kan utløse sammenligning med tilsynelatende feilfrie liv.
Under ovennevnte faktor ligger ofte en frykt for å feile. Individer som er redde for fiasko, kan kompensere ved å etablere standarder som er umulige å nå for å unngå å bli sett på som mislykkede. Dette kan føre til en vedvarende følelse av press og angst i forsøket på å opprettholde en fasade av feilfrihet.
Kostnader ved overdrevent strenge standarder og krav
En konstant søken etter perfeksjon kan ha konsekvenser som økt stress, angst og til og med depressive symptomer. Individer som konstant streber etter uoppnåelige standarder, befinner seg ofte i en ond spiral. Uansett hva de oppnår, opplever de en konstant følelse av skuffelse og selvforakt. Denne negative sirkele kan ytterligere forsterke deres perfeksjonistiske tendenser, da de blir drevet til å jobbe enda hardere i håp om å unngå den indre kritikken.
Symptomer på usunn perfeksjonisme kan manifestere seg på flere måter. Individene kan ha vedvarende tanker om at alt de gjør må være feilfritt, og de legger ofte merke til selv de minste feil eller mangler. Dette kan føre til vansker med å fullføre oppgaver eller prosjekter, eller det kan medføre prokastinering, hvor de unngår å starte på oppgaver fordi de er redd for å ikke oppnå det ønskede nivået av perfeksjon. Videre kan det gjøre det vanskelig å delegere oppgaver eller samarbeide med andre, fordi de frykter at resultatet ikke vil møte deres strenge standarder.
Hvordan håndtere perfeksjonisme?
Dersom du ønsker å utfordre dine perfeksjonistiske holdninger er det viktig å begynne med å utvikle mer realistiske forventninger og å omfavne tanken om at feil og mangler er en naturlig del av den menneskelige tilværelsen. Dette innebærer å frigjøre deg selv fra det konstante behovet for å være feilfri og å omfavne en mer fleksibel og balansert tilnærming til prestasjoner.
Det å praktisere selvmedfølelse ved å erstatte den indre kritikken med en mer medfølende og forståelsesfull holdning ovenfor deg selv vil være viktig. I stedet for å kritisere deg selv for feil og mangler, kan du minne deg selv om at alle mennesker gjør feil, og det er gjennom disse feilene at vi har muligheten til å vokse, lære og forbedre oss.
Det vil være relevant å utforske tankemønstrene og følelsene som driver perfeksjonismen. Ved å identifisere de negative og selvdestruktive tankene som oppstår når du ikke når de urealistiske standardene du har satt for deg selv kan du begynne å utfordre disse. Spør deg selv om disse tankene er realistiske og hjelper deg å nå dine mål, eller om de faktisk begrenser deg og forårsaker unødvendig stress. Ved å utforske følelsene som ligger til grunn for drivet etter perfkesjon kan det hjelpe til å forstå deg selv bedre og komme i kontakt med mer adaptive følelser enn frykten for å feile.
Ovennevnte kan gjøre det lettere for deg å sette grenser som ivaretar dine behov bedre. Lær å gjenkjenne når du begynner å overskride dine egne grenser og overarbeider deg selv for å oppnå det perfekte resultatet. Å praktisere selvomsorg betyr å si nei når det er nødvendig, ta pauser og unne deg selv tid til avslapning og rekreasjon.
En terapeut kan eventuelt være en viktig ressurs for å hjelpe deg å jobbe med dette.
Terapi kan være til hjelp for å utforske de dypere røttene til perfeksjonismen og utvikle strategier for å håndtere det mer konstruktivt.
Å takle perfeksjonisme er en gradvis prosess som krever tid, tålmodighet og innsats. Ved å ta små skritt mot en mer realistisk og balansert tilnærming til livet, kan du frigjøre deg fra det konstante presset om å være feilfri og oppleve mer ro og tilfredshet. Kanskje medfører det til og med at du presterer enda bedre;)
Skrevet av psykolog Marie Lysne
