Bekymring
«Hva om noe skjer med barnet mitt?»
«Hva hvis jeg sier noe feil på møtet?»
«Dette kommer ikke til å gå bra»
Mange kan oppleve at bekymring og krisemaksimering tar mye plass i hverdagen.
Bekymring kan ses på som negative forventninger eller en frykt knyttet til noe som ligger i fremtiden. Vi kan bli opptatt av å tenke på hva som kan gå galt, se for oss potensielle katastrofer eller problemer frem i tid. Gjerne er disse tankene formulert som spørsmål, feks «hva om jeg dummer meg ut?,» eller som påstander slik som «Jeg kommer til å få et angstanfall.» Bekymringstanker kan føre til en indre uro, angst eller spenning, og det kan påvirke daglige aktiviteter og evnen vår til å være tilstede i øyeblikket.
Bekymring er likeså en normal del av vår tankegang, og det er ikke slik at alle som bekymrer seg sliter med angst. Så hva er forskjellen på de som får angst av bekymringer og de som ikke gjør det?
Det som skiller mennesker som opplever angst fra de som ikke gjør det, er hvordan de responderer på disse tankene. Det er altså ikke bekymringstanken i seg selv som er problemet, men hvordan du forholder deg til den. Det er derfor ikke et mål i seg selv at negative tanker aldri skal oppstå, men å lære å begrense tiden man bruker på disse tankene. Angst oppstår når bekymringer og negative tanker blir forsterket og blir en vedvarende kilde til stress og ubehag. Det kan skje når vi gir disse tankene for mye oppmerksomhet og begynner å overanalysere og krisemaksimere situasjoner.
Gjennom metakognitiv terapi lærer vi deg hvordan du kan gi mindre oppmerksomhet til bekymringstankene dine, og fokusere mer på andre ting som er viktig i livet ditt.
Av og til kan stegene være vanskelig å gjennomføre i praksis. Hvis du vil ha flere øvelser eller veiledning tilpasset deg og din situasjon, ta kontakt for en uforpliktende samtale.
Skrevet av psykolog Kristine Lund
