PMS, PMDD og syklusrelaterte psykiske plager: når du ikke kjenner deg som deg selv
Noen kjenner igjen et tydelig mønster. I deler av måneden har man det stort sett greit. Så skjer det noe.
Ting man vanligvis håndterer, blir plutselig mye vanskeligere. Man blir lettere irritert eller sint, mer sårbar, urolig eller nedstemt. Konflikter oppleves sterkere. Selvbildet kan endre seg, og tanker om en selv som vanligvis er håndterbare, kan plutselig kjennes helt sanne.
Så kommer menstruasjonen, og etter hvert letter det.
For noen er forskjellen så tydelig at det nesten kan oppleves som å være to forskjellige versjoner av seg selv gjennom måneden.
Når det er mer enn vanlige premenstruelle plager
Det er vanlig å oppleve enkelte fysiske eller følelsesmessige endringer før menstruasjon. For noen blir de psykiske plagene imidlertid så sterke at de påvirker fungering, relasjoner og livskvalitet betydelig.
Det kan være uttalt irritabilitet eller sinne, nedstemthet, angst og uro, sterk følelsesmessig sårbarhet, konsentrasjonsvansker eller en markant økning i selvkritiske og negative tanker.
Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en alvorligere form for syklusrelaterte plager der psykiske symptomer opptrer i et tydelig mønster knyttet til menstruasjonssyklusen og gir betydelig funksjonspåvirkning.
For å vurdere om det dreier seg om PMDD, er det viktig å se på symptomene systematisk over tid. Fastlege eller gynekolog kan bistå med medisinsk vurdering og aktuelle behandlingsalternativer.
Samtidig kan de psykiske og relasjonelle konsekvensene av å leve med slike svingninger være betydelige, uavhengig av hvilken diagnose man eventuelt får.
Når man begynner å tvile på seg selv
Noe av det mest belastende kan være kontrasten.
En uke kan man kjenne seg trygg på en beslutning, på forholdet sitt eller på seg selv. Noen dager senere kan det samme oppleves helt annerledes.
Da kan det bli vanskelig å vite hva man skal stole på.
Er forholdet mitt egentlig feil? Er jeg dårlig i jobben min? Er alle andre lei av meg? Hvorfor klarer jeg plutselig ingenting?
Når følelsene er sterke, oppleves tankene som følger dem ofte svært overbevisende. Og når tilstanden letter noen dager senere, kan man sitte igjen og nesten ikke forstå hvorfor alt kjentes så mørkt.
Over tid kan dette skape en betydelig usikkerhet på egne reaksjoner og vurderinger.
Mange møter også seg selv med mye kritikk: Nå skjer det igjen. Hvorfor klarer jeg ikke å kontrollere meg? Hvorfor blir jeg så sint? Hvorfor tåler jeg så lite?
Da blir selvkritikken en ekstra belastning på toppen av symptomene man allerede står i.
Når syklusen forsterker det som allerede er vanskelig
For noen oppstår de psykiske plagene først og fremst i en avgrenset del av syklusen. For andre ser man at vansker som finnes ellers i måneden, blir tydelig sterkere før menstruasjon.
Stress kan kjennes mer overveldende. En sårbarhet for angst eller nedstemthet kan bli sterkere. Konflikter som ellers er håndterbare, kan plutselig kjennes uutholdelige. Selvfølelsen kan falle, og gamle mønstre av selvkritikk, avvisningsfrykt eller utilstrekkelighet kan bli langt mer aktive.
Derfor kan det være vanskelig å skille mellom hva som er hormonelt, hva som handler om livssituasjonen, og hva som er følelsesmessige mønstre man også kjenner igjen ellers.
Ofte er det ikke nødvendig å redusere det til enten det ene eller det andre.
Å kartlegge symptomer gjennom flere sykluser kan gjøre mønsteret tydeligere og være nyttig både for egen forståelse og i kontakt med lege eller gynekolog.
Når det går utover relasjonene
For mange er det ikke bare hvordan man har det inni seg som er vanskelig. Det er også det som skjer i møte med menneskene man er glad i.
Man blir raskere irritert. Reagerer sterkere på ting partneren sier. Har mindre kapasitet til krav, støy eller konflikter. Kanskje kommer det et sinne som kjennes vanskelig å regulere i øyeblikket.
Når perioden er over, kommer ofte skyldfølelsen.
Man angrer på ting man sa, forsøker å reparere og bestemmer seg for at neste måned skal bli annerledes. Når det samme skjer igjen, kan følelsen av å mislykkes bli enda sterkere.
Det kan være nyttig å forstå hva som faktisk skjer i disse situasjonene. Sinne og irritasjon kommer sjelden helt alene. Under kan det ligge en følelse av å være overveldet, ikke bli forstått, stå alene med for mye eller ikke ha mer å gi.
Det betyr ikke at alle reaksjoner er hensiktsmessige. Men det er vanskelig å regulere noe man bare kritiserer seg selv for å ha.
Hva kan terapi bidra med?
Syklusrelaterte psykiske plager kan ha biologiske og hormonelle komponenter som bør vurderes medisinsk. Samtidig kan terapi være nyttig for å arbeide med hvordan plagene påvirker forholdet til en selv og andre.
Et viktig område kan være selvkritikken.
Når toleransevinduet blir mindre og følelsene sterkere, kan også den indre kritiske stemmen bli langt hardere. Tanker om å være vanskelig, mislykket, lite verdt eller en belastning for andre kan få stor kraft.
I terapi kan man arbeide med å gjenkjenne disse mønstrene tidligere og forstå hva som skjer følelsesmessig når de aktiveres. Det handler ikke om å fortelle seg selv at alt er fint, men om å møte reaksjonene med mer forståelse og mindre angrep på seg selv.
Det kan også være viktig å se på relasjonelle mønstre. Hva skjer rett før irritasjonen eller sinnet tar over? Hva trenger man i disse periodene, og klarer man å formidle det før belastningen blir for stor? Finnes det grenser som burde vært satt tidligere, eller behov man vanligvis presser til side?
For noen blir det tydelig at syklusen ikke skaper alle de vanskelige følelsene, men gjør dem vanskeligere å regulere. Da kan den også synliggjøre emosjonelle mønstre som det er nyttig å arbeide videre med.
Samtidig kan en bedre forståelse av eget syklusmønster gjøre det lettere å planlegge, kommunisere med mennesker rundt seg og møte de vanskeligste dagene med mindre overraskelse og selvkritikk.
Når plagene påvirker livet, fortjener de å tas på alvor
Det er lett å bagatellisere syklusrelaterte plager, særlig dersom man lenge har fått høre – eller fortalt seg selv – at dette er noe man bare må tåle.
Men når humørsvingninger, nedstemthet, uro, irritabilitet eller selvkritikk kommer tilbake måned etter måned og påvirker hvordan man har det med seg selv, fungerer i hverdagen eller har det i nære relasjoner, er det verdt å undersøke nærmere.
Det kan være aktuelt både med medisinsk vurdering og psykologisk støtte. De to utelukker ikke hverandre.
Kjenner du på håpløshet eller har tanker om å ta livet ditt, bør du kontakte fastlegen eller legevakt (116 117). Ved akutt fare, ring 113. Mental Helses hjelpetelefon (116 123) er åpen hele døgnet.
Hvis dette kjennes gjenkjennelig, er du velkommen til å ta kontakt.
Kommer det tilbake måned etter måned?
Hos oss kan du snakke med en psykolog om hvordan plagene påvirker deg og relasjonene dine. Ingen henvisning.
Bestill time nå →