Når bare den ene vil i parterapi: slik kan dere likevel komme videre

Det er en av de vanligste situasjonene vi møter ved Oslo Psykologkontor: Den ene i forholdet har lest seg opp, funnet en psykolog og er klar for å bestille time. Den andre trekker på skuldrene, blir stille – eller sier rett ut «jeg trenger ikke terapi, det er ikke jeg som er problemet». Da står dere fast før dere har begynt.

Hvis du kjenner deg igjen, er det viktig å vite to ting med en gang: Det er svært vanlig at bare den ene tar initiativet, og det betyr sjelden at forholdet er tapt. Ofte er nøleren ikke uinteressert i forholdet – vedkommende er redd, skeptisk eller usikker på hva terapi egentlig innebærer.

Hvorfor nøler den ene?

Motstand mot parterapi handler nesten alltid om noe annet enn likegyldighet. Å forstå hva som ligger bak, gjør det lettere å møte partneren uten å presse.

Frykt for å bli «den skyldige»

Mange ser for seg at terapi er en domstol der psykologen skal avgjøre hvem som har rett. Den som frykter å bli utpekt som problemet, vegrer seg naturlig nok. I virkeligheten jobber en parterapeut ikke med skyld, men med samspillet mellom dere.

Tidligere dårlige erfaringer

Har partneren opplevd terapi som ubehagelig før, eller vokst opp i en familie der følelser ikke ble snakket om, kan selve tanken på å åpne seg for en fremmed kjennes truende.

En følelse av at «det hjelper ikke likevel»

Noen nøler fordi de har mistet håpet. Da blir motstanden en måte å beskytte seg mot ny skuffelse på. Mange av disse parene blir likevel positivt overrasket når de først har kommet i gang.

Praktiske barrierer

Tid, penger og tanken på nok en ting i kalenderen spiller også inn. Noen ganger er «jeg orker ikke» rett og slett et uttrykk for at hverdagen allerede er full.

Fire veier videre når dere er uenige

At partneren nøler i dag, betyr ikke at døren er lukket. Her er fire tilnærminger som ofte fungerer bedre enn å presse.

1. Snakk om ønsket, ikke om diagnosen på forholdet

I stedet for «vi må i parterapi fordi det er så mye galt», prøv å formidle hva du ønsker deg: «Jeg savner å føle meg nær deg, og jeg tror vi kan trenge litt hjelp til å finne tilbake.» Når invitasjonen handler om nærhet og ikke om anklage, senkes forsvaret.

2. Foreslå en prøvetime, ikke et helt løp

For mange er det lettere å si ja til én enkelt samtale enn til «terapi» som et åpent, skummelt prosjekt. Bli enige om å møte opp én gang og deretter vurdere sammen om det føltes nyttig. En uforpliktende start fjerner mye av presset.

3. Gå i individualterapi selv – det påvirker samspillet

Du kan ikke tvinge partneren, men du kan alltid jobbe med din egen del av dynamikken. Når den ene endrer måten å reagere, kommunisere og sette grenser på, endres hele samspillet. Ikke sjelden blir den motvillige partneren nysgjerrig når han eller hun ser at endringen faktisk skjer.

4. La psykologen ta det første steget

Noen par opplever det som lettere når en fagperson forklarer hva terapien går ut på. Ta gjerne en uforpliktende kontakt selv, beskriv situasjonen, og hør hvordan en time vanligvis legges opp. Da kan du formidle konkret informasjon til partneren i stedet for de forestillingene han eller hun frykter.

Hva du bør unngå

Like viktig som hva du gjør, er hva du ikke gjør. Ultimatumer av typen «enten blir du med, ellers er det slutt» skaper sjelden ekte motivasjon – de skaper enten trass eller en motvillig deltaker som sitter med armene i kors. Unngå også å bruke terapien som trussel i en krangel («dette skal vi ta opp med psykologen!»). Terapi bør fremstå som et sted for hjelp, ikke som et våpen.

Når motstanden handler om noe alvorligere

Noen ganger er nølingen et signal om at én av dere allerede har bestemt seg for å gå, eller at det finnes forhold som rus, utroskap eller psykisk sykdom under overflaten. Da kan individuell hjelp være nødvendig først. En samtale med psykolog kan hjelpe deg å sortere hva slags hjelp dere faktisk trenger – og om det er par- eller individualterapi som er riktig vei akkurat nå.

Er du redd for partnerens reaksjoner, eller opplever du kontroll eller vold, er felles timer ikke riktig sted å begynne. Da er Vold- og overgrepslinjen 116 006 (døgnåpen) eller dinutvei.no riktig første steg.

Veien videre

Det viktigste budskapet er dette: At bare den ene vil i parterapi, er ikke et nederlag – det er et utgangspunkt. Endring i et parforhold begynner nesten alltid med at én person tar det første steget. Ofte følger den andre etter, ikke fordi han eller hun blir presset, men fordi noe faktisk begynner å bli bedre.

Hos Oslo Psykologkontor er vi vant til å møte par der bare den ene har tatt kontakt. Vi kan hjelpe dere å finne ut hvordan dere best går videre – enten det blir en felles prøvetime eller en individuell samtale for å komme i gang. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat, så finner vi ut av det sammen.

Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering hos psykolog.