Hvorfor får noen tvangstanker, og ikke andre?

De aller fleste av oss har i ny og ne en tanke vi helst skulle vært foruten. En rar, ubehagelig, kanskje skremmende tanke som dukker opp ut av det blå. De fleste tenker «æsj» og «oi, det var rart» og går videre. For noen setter den samme typen tanke seg fast, og blir til noe langt større. Hva er egentlig forskjellen?

Rare tanker er mer vanlig enn du tror

Hjernen produserer et enormt antall tanker hver dag, og langt fra alle er hyggelige eller fornuftige. En stor internasjonal studie fant at rundt 94 prosent av oss har hatt uønskede, påtrengende tanker, bilder eller impulser i løpet av de siste tre månedene. Blant disse finner vi også plutselige tanker om å skade noen man er glad i, uten noe ønske om det. Tanken bare dukker opp, som et av mange tilfeldige innslag i strømmen av tenkning.

For de fleste stopper det der. Tanken kjennes ubehagelig i noen sekunder, og forsvinner igjen uten at man legger noe videre i den. Man har verken lyst til å handle på den, eller tror den betyr noe om hvem man er.

To personer, samme tanke, ulikt utfall

Se for deg to nybakte foreldre som hver for seg triller barnevognen ned en bratt bakke. Begge får plutselig den samme skremmende tanken: «Hva om jeg slipper vognen?»

Den ene kjenner ubehaget, tenker «for en rar tanke å få», og fortsetter turen som normalt.

Den andre blir sittende fast i den. «Hvorfor fikk jeg akkurat denne tanken? Sier den noe om meg som forelder?» Jo mer det grubles, desto mer skremmende føles tanken, og etter hvert begynner personen å unngå bakker, holde ekstra hardt i vognen, og granske egne følelser for tegn på at noe er galt med dem. Det som startet som ett øyeblikks ubehag, har vokst til noe som styrer store deler av hverdagen.

Begge fikk nøyaktig samme tanke. Forskjellen ligger ikke i tanken, men i hva man gjorde etterpå.

Hvorfor blir noen fanget, mens andre går videre?

Jo mer tid og oppmerksomhet en tanke får, desto viktigere lærer hjernen din at den er. Og desto viktigere hjernen tror en tanke er, desto oftere henter den den frem igjen. Det er derfor det ofte føles som om tanken kommer «av seg selv», stadig sterkere: du har, uten å mene det, fortalt hjernen at dette er noe å følge med på.

En del av dette handler om hva vi tror tanker er. Mange som utvikler tvangstanker, bærer på en antagelse om at tanker er farlige i seg selv, at de er knyttet til virkeligheten og kan si noe skremmende om hvem man er, eller at det å tenke noe nesten er det samme som å ville gjøre det. Med den type antagelser i bunn er det ikke rart at en tilfeldig tanke føles som noe veldig ubehagelig som må tas på største alvor.

Det handler ikke om viljestyrke

Det er fristende å tro at den som blir sittende fast, bare må «tenke på noe annet» eller «ta seg sammen». Erfaringen viser dessverre det motsatte: jo hardere man prøver å dytte en tanke bort, desto sterkere har den en tendens til å komme tilbake. Tankeundertrykking virker rett og slett mot sin hensikt.

Det samme gjelder grubling over hvorfor man fikk tanken i utgangspunktet. Det finnes sjelden noe klart svar å finne, uansett hvor lenge man leter, og letingen i seg selv holder tanken varm.

Veien ut: et annet forhold til tanken, ikke krig mot den

Målet i behandling er verken å bli kvitt alle rare tanker (det er umulig, de dukker opp for oss alle) eller å bevise at man ikke «egentlig» mener dem. Målet er å endre forholdet til dem: å kunne legge merke til en tanke, la den være akkurat det den er, og gå videre uten å analysere, undertrykke eller utføre handlinger for å bli sikker.

Dette er kjernen i det som ofte kalles frikoblet oppmerksomhet: du lar tanken passere som støy i bakgrunnen, i stedet for å gripe fatt i den. For mange er dette en stor lettelse. Man slutter å kjempe mot egne tanker, og bruker i stedet energien på livet man faktisk vil leve.

Om forfatteren

Serine Mathea Eggesbø Steidel Psykolog

Serine er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen og er under spesialisering i klinisk voksenpsykologi. Hun jobber blant annet med kognitiv terapi, eksponeringsterapi og fokusert eksponeringsbehandling, og tar imot klienter på dagtid mandag til fredag.

Les mer om Serine →