«God psykisk helse er ikke å alltid være lykkelig»: å tåle vanskelige følelser

Vi lever i en tid der vi nesten forventes å være lykkelige hele tiden – og der det å ha det vanskelig fort kan kjennes som et tegn på at noe er galt. Men god psykisk helse handler ikke om å alltid være glad, lykkelig eller fornøyd. Det handler om å kunne tåle og håndtere hele spekteret av det livet byr på, også det vonde.

Lykke-presset

Aldri før har vi snakket så mye om lykke, livsmestring og «det gode liv». Det er på mange måter fint. Men det har også en bakside: en stilltiende forventning om at vi skal føle oss bra mesteparten av tiden – og at negative følelser er noe som må fikses, fjernes eller forklares bort.

Da kan helt vanlige følelser som tristhet, sinne, skuffelse, skam eller uro begynne å kjennes som problemer i seg selv. Vi blir lei oss – og så blir vi i tillegg bekymret for at vi er lei oss. Det legger en ekstra byrde oppå det opprinnelige: ikke bare har vi det vondt, vi føler også at vi gjør noe feil ved å ha det vondt.

Vanskelige følelser er ikke feil

Ubehagelige følelser er ikke tegn på dårlig psykisk helse. De er en helt normal og nødvendig del av å være menneske. Sorg er kjærlighetens pris, sinne forteller oss at noe ikke er greit, frykt beskytter oss, skuffelse betyr at vi brydde oss. Et liv uten disse følelsene ville ikke vært et lykkeligere liv – det ville vært et fattigere et.

God psykisk helse handler derfor ikke om å kvitte seg med vonde følelser, men om å ha rom for dem: å kunne kjenne på dem, la dem komme og gå, og fortsette å leve livet sitt samtidig. Det er en helt annen – og langt mer oppnåelig – målestokk enn konstant lykke.

Når jakten på å ha det bra gjør vondt verre

Paradokset er at jo hardere vi prøver å unngå eller fjerne ubehag, desto mer rom og plass tar det ofte. Vi unngår situasjoner som kan gjøre oss usikre, demper følelser med distraksjon, eller bruker mye energi på å «tenke positivt» for å holde det vonde unna.

På kort sikt gir det lindring. Men over tid blir vi mer skjøre, ikke mindre: vi får mindre trening i å tåle det vanskelige, og verden vår krymper rundt alt vi forsøker å holde på avstand. Mye psykisk lidelse handler ikke om følelsene i seg selv, men om kampen mot dem – om alt vi gjør for å slippe å kjenne. Når den kampen tar overhånd, er det ofte den, og ikke følelsene, som er det egentlige problemet.

Mange kan tenke at dersom man bare skal la det være der, vil det aldri gå bort. Ofte er det det motsatte som skjer – en vennlig, aksepterende holdning lar følelsene få komme OG gå, og det kan gjøre at de føles mindre overveldende og at man har mer kontroll.

Å tåle er noe man kan øve på

Det gode er at evnen til å romme vanskelige følelser ikke er noe man enten har eller ikke har – den kan styrkes. Litt som en muskel blir sterkere av bruk, blir vi tryggere på følelsene våre av å øve på å være i dem, i stedet for å flykte.

I praksis handler det om å lære at en følelse, hvor sterk den enn er, stiger, topper seg og avtar igjen – at den er til å bære, og at den ikke varer evig. Når du erfarer dette nok ganger, blir følelsene mindre skremmende. Du trenger ikke lenger organisere livet rundt å unngå dem, og du får tilbake energi og handlingsrom til det som faktisk betyr noe for deg.

Hva terapi kan hjelpe med

I terapi jobber vi ikke for å gjøre deg konstant lykkelig – det er verken mulig eller nyttig. Vi jobber for at du skal få det bedre på en mer holdbar måte: ved å bli tryggere på egne følelser, mildere mot deg selv når livet er tungt, og mindre styrt av behovet for å unngå alt som er ubehagelig.

For mange er nettopp dette en lettelse. Når du slutter å kreve av deg selv at du skal ha det bra hele tiden, og i stedet lærer å tåle og romme det som kommer, blir paradoksalt nok livet lettere å leve – også de dagene det er vanskelig.

Du har lov til å ha det vanskelig

Hvis du går rundt og kjenner deg mislykket fordi du ikke er like glad som du «burde» være, vil jeg gjerne ta brodden av det: det er ikke noe galt med deg. Å ha det vanskelig i perioder er en del av livet, ikke et nederlag. Og det betyr heller ikke at noe nødvendigvis er galt i livet, og at noe må endres så man kan få det bedre. Det kan handle om manglende kontakt med og aksept for eget indre følelsesliv.

Og hvis de vanskelige følelsene har vokst seg større enn du klarer å bære alene, eller kampen mot dem tar for mye plass, finnes det god hjelp. Ikke for å gjøre deg lykkelig på bestilling – men for å hjelpe deg å leve et helt og meningsfylt liv, med plass til alt det menneskelige.

Om forfatteren

Serine Mathea Eggesbø Steidel Psykolog

Serine er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen og er under spesialisering i klinisk voksenpsykologi. Hun jobber blant annet med kognitiv terapi, EMDR og Prolonged Exposure, og tar imot klienter på dagtid mandag til fredag.

Les mer om Serine →