Å finne styrkene dine: hvordan psykologisk endring faktisk skjer

Mange tror terapi mest handler om å grave i det vonde – å finne ut hva som er feil og hvorfor. Men ekte psykologisk endring handler vel så mye om det motsatte: å oppdage og ta i bruk styrkene du allerede har. Endring skjer sjelden ved å bli en annen, men ved å bli mer den du er.

Endring handler ikke bare om å fjerne problemer

Det er en utbredt idé at vi har det bedre når vi har fjernet det vonde – mindre angst, mindre stress, færre symptomer. Og det stemmer ofte. Men det er bare halve historien. Et godt liv handler ikke bare om fravær av plager, men om nærvær av mening, mestring og retning.

Derfor er ikke målet i terapi bare å reparere det som er vanskelig, men også å bygge på det som fungerer. Hva gir deg energi? Hva er dine verdier? Når kjenner du deg mest deg selv? Hvilke ressurser har du brukt for å komme deg gjennom tidligere kriser? Slike spørsmål er like viktige som spørsmålene om hva som er vondt.

Du har kommet deg gjennom mer enn du tror

Når livet er tungt, er det lett å miste synet av egen styrke. Man ser bare det man ikke får til. Men de aller fleste som oppsøker hjelp, bærer på en lang historie av å ha taklet vanskelige ting – ofte uten å gi seg selv noe kreditt for det.

En viktig del av terapi er å få øye på dette igjen. Ikke som tom oppmuntring, men som en realistisk anerkjennelse: Du har stått i ting før. Du har egenskaper, erfaringer og måter å håndtere livet på som har båret deg hit. De ressursene forsvinner ikke fordi du har det vanskelig nå – de er fortsatt der, og kan tas i bruk på nytt.

Hvordan endring faktisk skjer

Psykologisk endring er sjelden en dramatisk forvandling. Den skjer som regel i små skritt, gjennom gjentakelse, og ofte langsommere enn vi skulle ønske. Noen viktige ingredienser går igjen:

• Forståelse. Når du skjønner hvorfor du reagerer som du gjør, blir det lettere å gjøre noe annet.
• Trygghet. Endring krever en grunnmur av trygghet – i terapirommet, og etter hvert i deg selv.
• Øvelse. Nye måter å tenke og handle på må prøves ut, gjerne mange ganger, før de kjennes naturlige.
• Selvmedfølelse. Vi endrer oss bedre når vi møter oss selv med vennlighet enn med kritikk.
• Retning. Det hjelper å vite hva man beveger seg mot, ikke bare hva man vil bort fra.

Legg merke til at flere av disse handler om å bygge, ikke bare å fjerne. Det er ofte i samspillet mellom å forstå det vanskelige og å styrke det friske at varig endring oppstår.

Å jobbe med hele mennesket

I terapi ser vi på hele deg – ikke bare symptomene, men også verdiene, relasjonene, interessene og styrkene dine. En integrativ tilnærming betyr at vi tilpasser arbeidet til akkurat din situasjon, og bruker det som passer best for deg, fremfor å presse deg inn i én bestemt metode.

Noen ganger trengs det konkrete verktøy mot et avgrenset problem. Andre ganger trengs det dypere forståelse, eller hjelp til å finne retning. Ofte er det en kombinasjon. Det viktige er at arbeidet tar utgangspunkt i deg – i det du strever med, men også i alt du har å spille på.

Du er mer enn det du strever med

Hvis du går og bærer på noe vanskelig nå, er det lett å tro at det er hele deg. Det er det ikke. Du er også alle styrkene, erfaringene og mulighetene dine – og en stor del av endringsarbeidet handler om å få øye på dem igjen, og ta dem i bruk.

Å oppsøke hjelp er ikke å innrømme at man har feilet. Det er å investere i seg selv, og i et liv som kjennes mer som ditt eget.

Om forfatteren

Martine Larsen Rygh Psykolog

Martine er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo og har erfaring fra spesialisthelsetjenesten. Hun arbeider med utredning av autismespekterforstyrrelse og ADHD, og jobber integrativt med blant annet eksponeringsbehandling, kognitiv terapi og sorgarbeid. Med bakgrunn fra kommunikasjon, markedsføring og ledelse har hun en særlig forståelse for hvordan arbeidslivets krav og roller påvirker psykisk helse.

Les mer om Martine →