Autisme

Autisme er en tilstand mange gjerne har hørt om, men som mange ikke nødvendigvis vet hvordan kan manifestere seg, særlig hos kvinner og de mest maskerende. Dette gjelder også for fagfolk. Dessverre kan det medføre at flere i denne gruppen forblir udiagnostisert eller feildiagnostisert. I motsetning til typiske stereotyper kan nemlig personer med høy evne til å maskere og uten intelektuell og/eller speåklig nedsettelse fremstå godt sosialt tilpasset og adekvate i kommunikasjon og kontakt. Den sosiale tilpasningen går imidlertid ofte på bekostning av subjektiv lidelse og et indre ubehag. Under vil noe av dette ubehaget skisseres.


Sensitivitet for stimuli

Personer på spekteret vil som regel være mer sensitiv for sanseinntrykk (dette kan også være gjeldende for personer med ADHD eller andre nevrotyper). Det inkluderer ofte lyd, lys, berøring og temperatur. Det betyr at lys vil kunne oppleves sterkere, lyder kan være mer enerverende og lettere å fange opp, berøring fra andre f.eks klemmer kan være ubehagelig og både varme og kulde kan kjennes tydeligere. Særlig uforutsigbare og plutselige stimuliinntrykk vil kunne være ubehagelige. Smaker kan også oppleves sterkere, hvilket kan medføre både økt matglede, men også lettere aversjon mot visse type matvarer.


Sosialt

Personer med mild autisme (i icd-11 vil det deles opp i mild, moderat og alvorlig autismespekterforstyrrelse, - med og uten intellektuell og språklig nedsettelse) vet ofte hva som er forventet av dem sosialt og klarer dermed i stor grad å tilpasse seg de sosiale forventningene. Fordi følelser kan bli ganske sterke for personer med autisme, ink. engasjement kan de imidlertid tidvis oppleves noe intense eller mer sinte enn de egentlig opplever å være selv. Det kan føre til at de ofte føler seg misforstått av andre.

Sosiale situasjoner med øyenkontakt, smalltalk, mye stimuli og hyppig bytte i tema og fokus kan føre til utmattelse, indre uro og en følelse av å ikke henge helt med eller være på utsiden. Mange autister vil derfor foretrekke å omgås færre personer, hvor man kan ha dypere og det som oppleves som mer meningsfulle samtaler. For mange vil det å være helt alene også kunne gi et pusterom, hvor en får fri fra alle inntrykk, så en kan finne ro og fred, og lade opp batteriene. Dette behovet kan samtidig gå på bekostning av behovet for tilhørighet og kontakt med andre, og flere med autisme vil derfor også kunne kjenne på ensomhet, håpløshet og tomhet eller en frykt for nettopp dette.


Emosjonelt

Som nevnt vil mange på autismespekteret kunne ha sterke følelser, som kan oppleves overveldende. Det kan gjøre dem sårbare for emosjonelle utbrudd og sammenbrudd. Under slike episoder vil det kunne være vanskelig å finne de riktige ordene og mange med tilstanden vil kunne oppleve at ordene forsvinner for dem når de blir stresset. For å regulere emosjonelt ubehag vil flere ubevisst ty til det vi kaller å stimme, dvs. gjøre gjentatte fysiske bevegelser for å få ut energi. For de mest maskerende vil det gjerne være gjennom ubevisste og/eller subtile bevegelser, som andre personer ikke nødvendigvis vil registrere eller legge merke til. Eksempler på dette kan være å bite seg på innsiden av kinnet, tvinne håret, bite/pirke negler, riste på foten, tappe med hendende, spenne muskler o.l. Dette kan også gjelde ved glede eller gode følelser.
I tillegg kan mange med autisme ha en høy moral, sterk rettferdighetssans, vanskeligheter med å lyve, og de kan ofte være naive, tillitsfulle og godtroende. Dette gjør dem også mer sårbare for utnyttelse eller å for å havne i sårbare og farlige situasjoner, noe som gjør at det er høyere forekomst av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i denne gruppen enn i resten av befolkningen.


Maskering 

Pågrunn av ovennevnte vansker vil sosial omgang ofte kreve en ekstra innsats for personer på spekteret. Det at de tross nevnte utfordringer klarer å tilpasse seg sosiale situasjoner er det vi kaller for maskering. Med maskering menes altså all atferd som innebærer å tilpasse seg sosiale normer, på bekostning av subjektivt stress og belastning. Det vil altså kunne innebære bl.a å holde øyenkontakt, til tross for stress, klemme andre når man møtes, til tross for ubehag forbundet med dette. Eller lignende kan det være å gå på fest, selv om det medfører redusert energi og utmattelse de neste dagene. Videre vil det kunne være å tilpasse personligheten til de som snakkes med, for at den andre skal føle seg så bra som mulig. Personer med mild autisme kan derfor beskrive seg som en sosial «kameleon». Fordi mange ikke nødvendigvis er klar over at det er maskering de driver med, kan det føre til forvirring rundt egne reaksjoner på stimuli og sosiale situasjoner. Reaksjonene kan derfor forstås som angst, depresjon, emosjonell ustabilitet e.l., og vanskene kan medføre at de møter seg selv med selvkritikk og tanker om at «jeg er helt håpløs» eller «jeg må ta meg sammen».


Autisme hos kvinner

Fordi mange, og særlig kvinner, med mild autisme er blitt så gode på å kompensere ubevisst for sine vansker forblir dessverre mange udiagnostisert. Alle trenger selvfølgelig ikke en diagnose, men for de som søker å forstå seg selv bedre fordi de strever med nevnte utfordringer er det synd å bli misforstått i møte med helsetjenester. Denne underdiagnostiseringen av kvinner har derfor ført til at asperger lenge har blitt sett på som en «guttediagnose», hvor en har tenkt at gutter og menn er mer utsatt for denne typen vansker enn kvinner. Det er imidlertid en urimelig og usannsynlig konklusjon. Det er heller sannsynlig å anta at like mange kvinner fungerer på en ikke-nevrotypisk måte. Kriteriene for diagnosen er det samme for kvinner som for menn, men fordi både fagfolk og befolkningen generelt er lite kjent med hvordan det kan komme til uttrykk hos kvinner blir kvinner oftere diagnostisert med andre tilstander. 


Tilleggsvansker og komorbiditet
Autisme kan gi en økt sårbarhet for psykiske vansker som angst, depresjon, OCD, PTSD, spiseforstyrrelse, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller andre psykiske lidelser. Det kan selvsagt være riktig diagnose, men kan være sekundært til underliggende nevrokognitiv tilstand som for ofte blir uoppdaget. I tillegg korrelerer autisme med somatiske plager og andre vansker som IBS eller vansker med fordøyelse (9 av 10 kvinner med autisme vil ha symptomer på dette), utfordringer knyttet til mat (overspising, underspising, aversjoner, dette igjen kan gi økt risiko for spiseforstyrrelse) søvnforstyrrelser, migrene, stoffskiftevansker (vanligst er hypotyreose), autoimmunesykdommer, ehlers-danhlos syndrom (hypermobile ledd) og premenstruell dysforisk lidelse (pmdd) (for kvinner).


Utover dette korrelerer autisme også med epilepsi, økt sensitivitet ovenfor medisiner, tinnitus, dysleksi, dyskalkuli, ADHD (opptil 75% av personer med autisme vil og kjenne seg igjen i diagnosekriterier for ADHD), vansker med høyre og venstre, vansker med retningssans og tidsberegning m.m. 

Det er også større mangfold når det kommer til seksuell orientering innenfor denne gruppen, som igjen kan gi økt risiko for trakassering og negative erfaringer knyttet til å høre til en minioritetsgruppe. 

Tross høy komorbiditet med nevnte diagnoser og utfordringer er dette ofte svært høytfungerende individer, som på noen områder presterer langt over gjennomsnittet og som ofte har en over gjennomsnittet høy intelligens. Dette er individer som ofte beskrives som svært intellektuelt begavet, kunsteriske, musikalske, kreative, spirituelle, eksentriske, høysensitive, svært empatiske, glad i dyr, tillitsfulle opptatt av urett som rammer andre og med en høy rettferdighetssans og sterkt moralsk kompass.


Autisme som en styrke

Så selv om autisme kan medføre flere utfordringer, som beskrevet i teksten, vil det til gjengjeld kunne komme med vel så mye styrke og ressurser. Som beskrevet i avsnittet over er dette ofte individer med høy intelligens, god langtidshukommelse og kreativitet, samt evne til å tenke utenfor boksen og oppfatte stimuli og se detaljer andre overser. I tillegg har de ofte interesseområder som engasjerer dem dypt og som gir evne til hyperfokus og sterkt engasjement.

Ved å spille på dette og bruke sine styrker og ressurser vil personer med en autismespektertilstand kunne gjøre det svært godt innenfor akademia, IT, musikk, kunst, ingeniørfag, forskning, psykologi og litteratur og flere andre områder. Det å jobbe med det de interesserer seg for og er svært dyktige på vil kunne være med gi et svært tilfredsstillende liv, mens de er med å gjøre verden til et bedre sted.


Utredning og behandling 

En bevissthet rundt egne styrker og sårbarheter vil kunne gjøre det lettere å legge til rette for å håndtere utfordringer og kunne spille på egne styrker. En utredning og eventuelt diagnose vil kunne bidra til økt selvinnsikt og være med å kaste lys over vonde erfaringer som har medført skam, skyld og redsel. På den måten kan en diagnose bidra til å frigjøre seg fra vonde følelser som henger igjen fra negative erfaringer og legge til rette for gode tiltak og hensyn som bidrar til at man kan leve et mest mulig tilfredsstillende liv. 




Skrevet av psykolog Marie Lysne 

Priser

Individuelle timer (45 min):

Dagtid (08.00-16.00): 1.400 kr

Kveldstid (etter 16.00): 1.650 kr


OBS! Vi gjør oppmerksom på at vi har 48 timers avbestillingsfrist før timens oppstart. Timer som ikke møtes til, eller avbestilles etter dette tidspunktet, vil faktureres i sin helhet.


unsplash